Kosthold, eksem og beviser
Forfatter: Uffe Nygaard, MD. PhD | Dato: 29.08.2024
Et emne som tar mye plass
Jeg har møtt og snakket med minst 1000 mennesker med eksem i løpet av mitt yrkesliv. Ofte foregår den første samtalen med foreldre eller foresatte - og kosthold, dietter, kosttilskudd eller restriksjoner er et tema som kommer opp i nesten alle disse samtalene. Jeg har møtt på det meste og hørt om nesten alt opp gjennom årene.
De tusen inngrepene
Vi mennesker søker svar og løsninger når vi støter på problemer - og det har reddet oss mange ganger som art! Dessverre er diskusjonen om matinntak, kosttilskudd og forskjellige dietter forbundet med atopisk eksem forurenset av et stort antall vitenskapelige studier av bemerkelsesverdig dårlig kvalitet.
Det er mange råd når det gjelder å bli kvitt våre problemer med en enkel løsning, for eksempel:
-Spis i henhold til blodtypen din!
-Bruk vitaminterapi!
-Spis en betennelsesdempende diett!
-Unngå meieriprodukter / gluten / sukker / kjøtt / søtvier planter / korn / korn / etc.!
-Prøv en low-carb diett - en høy-fett diett!
-Vitamin D helbreder, vitamin C helbreder, høyt selen og sinkinntak helbreder!
-Raffinert sukker er djevelen - Manuka honning er bedre!
-Fargerike vingummier og kunstige søtningsmidler er selvmord
-Probiotika redder oss alle
….og MYE mer.
Vanskelig, men nødvendig
Vi mennesker synes det er ekstremt vanskelig å si farvel til en overbevisning som vi ønsker å beholde! Tendensen er imidlertid så omfattende og så vedvarende at jeg alltid tar meg god tid med denne delen av samtalen.
Jeg understreker tydelig at du bør være ekstremt forsiktig med å gjøre svært dyre og / eller livskvalitetsendringer i livet ditt eller i barnas liv. Det vitenskapelige beviset er i beste fall svakt, og i verste fall helt unøyaktig eller fabrikkert.
Dette er et område hvor både forskningen og ikke minst allmennheten er preget av rådende trender.
Enkelt sagt pleier vi å si at det minst hvert femte år er en ny trend eller bevegelse i kosthold og atopisk eksem som vi må forholde oss til i vårt arbeid med pasienter.
Et område som stadig er gjenstand for forskning og interesse
Nå høres det ut som om mine kolleger og jeg avviser alt annet enn farmakologisk behandling. Og det er langt fra tilfelle! Det er et utrolig spennende område, og det er også et stort ønske blant de aller fleste hudleger om å kunne gi råd om ikke-medikamentell behandling - forutsatt at det har en bevist positiv effekt. Det er alltid å foretrekke fremfor medisinering hvis mulig.
Faktisk er denne interessen og åpenheten spesielt i fokus i rike land, ikke minst i Sentral-Europa og Asia.
Noen spennende forslag
Et godt eksempel er probiotika. Det er relativt robust bevis på at probiotika, når det tas i løpet av tredje trimester av svangerskapet og under amming, reduseres barnets risiko for å utvikle atopisk eksem. Men bortsett fra det har det sannsynligvis ingen effekt på eksem.
Vitamin D-forskning, som er svært omfattende, viser tydelig et lavere nivå av vitamin D hos personer med eksem. Til tross for et stort antall studier er det imidlertid svært lite som tyder på at vitamin D-tilskudd påvirker alvorlighetsgraden, sykdomsuttrykket eller prognosen av eksem.
Mange andre mineraler og sporstoffer har blitt studert. Vitamin C, B-vitaminer, vitamin E, sink, kobber, B12, jern, folsyre, etc. Dessverre er disse studiene ofte av dårlig kvalitet, og så langt har ingen vist overbevisende effekter. Det er derfor en klar enighet i internasjonale og nasjonale retningslinjer om at dette ikke anbefales.
Myter om melk og gluten
To av de vanligste og mest seiglivede mytene om kosthold og eksem handler om melk og gluten. Så vi skal se nærmere på disse fordi det er viktig å få detaljene riktig.
Faktisk er det - dessverre - ingen vitenskapelige bevis overhodet for noen diettbegrensninger med mindre det er en klart påviselig matallergi.
Registerstudier viser at om lag 4-15 prosent av barn med atopisk eksem har en mer eller mindre symptomatisk matallergi i tidlig barndom (vanligvis melk eller egg), hvorfra de vanligvis vokser det av seg, mens matallergier hos voksne er ekstremt sjeldne (oftest peanøtter eller skalldyr).
Forskning viser at matallergi bare spiller en rolle i alvorlighetsgraden av eksem, i ca 1-2% av tilfellene. Og i disse tilfellene er matallergi IKKE den utløsende faktoren, men bare en forverrende faktor. Så vi kan konkludere med at hos 1 av 500 barn spiller en ekte matallergi en signifikans, men ikke avgjørende eller utløsende rolle i barnets eksem.
Dette setter ting i perspektiv når du vurderer de omfattende, dyre og vanskelige kostholdsendringene som er nevnt i begynnelsen av blogginnlegget.
Det er ingen tilknytning til cøliaki
Cøliaki er en svært alvorlig overfølsomhet overfor gliadinproteinet i gluten. Ledsagende symptomer inkluderer ubehag, diaré, magesmerter, vekttap, og til og med i sjeldne tilfeller, et karakteristisk blærende utslett. Barneavdelinger rundt om i landet har ansvar for å diagnostisere dette.
Observere! Matoverfølsomhet eller matintoleranse har ingenting med matallergi å gjøre og er noe helt annet, men likevel spennende fagområde
Sammendrag
I dag er vi leger, i henhold til både nasjonale og internasjonale retningslinjer, alltid svært nøye med å gjennomgå all tilgjengelig vitenskapelig litteratur om emner som kosthold, vitaminer og mineraler.
Konklusjonen er at de spiller en ubetydelig eller ingen rolle i det hele tatt i atopisk eksem.
Hvis du kan bli eksemfri ved å spise grønnkål, vinterbading eller drikke blomsterdråper, er jeg glad for deg. Men det strider mot alle medisinske bevis å anbefale noe med anekdoter som argument. Bevisene må være riktige, vitenskapelige og entydige.
Hvis du som har eksem, eller kanskje dine slektninger, og mistenker at det er noe du ikke tåler eller noe annet du vil føle deg bra med å ta, fortell meg om det! Jeg vil alltid ha den samtalen med menneskene jeg møter. For hvem vet, kanskje det neste vitenskapelige gjennombruddet innen atopisk eksem er rett rundt hjørnet. Ikke som en ny behandling, men som en naturlig kostholds- eller livsstilsendring. Jeg håper i hvert fall det.
Mange hilsener fra meg,
/Uffe
Uffe Nygaard, lege. Phd
Jeg er lege siden 2011. Siden 2012 har jeg jobbet med hudsykdommer og har fra dag én hatt en primærinteresse for atopisk eksem. I 2016 tok jeg doktorgrad på hudbarriere og biomarkører ved atopisk eksem. Jeg bor i Aarhus med min kone og to barn.
Likte du denne artikkelen? Dele:
MAT-NO-2400261, V1, aug 24