Å være forelder til et barn med atopisk eksem

Atopisk eksem – også kjent som atopisk dermatitt (AD) – er en kronisk, inflammatorisk hudtilstand preget av tørr hud og intens kløe. Det er en av de vanligste formene for eksem hos barn, og omtrent 1 av 4 barn i Norge har sykdommen.

Å være forelder til et barn med atopisk eksem kan være krevende. Mange føler at de må lære mye for å kunne hjelpe barnet sitt, og bruker mye tid på å finne informasjon som kan lindre kløe og ubehag. Når barnet klør mye, går det ofte utover søvnen – både for barnet og for deg – og det kan gjøre hverdagen ekstra slitsom. Det er også vanlig å bekymre seg for hvordan eksemet vil påvirke barnets fremtid, og hvilke utfordringer det kan møte.

Hvorfor oppstår atopisk eksem?

I kroppen

Personer med atopisk eksem har et immunforsvar som reagerer sterkere enn det egentlig trenger, og en hudbarriere som ikke beskytter like godt som den skal. Den viktigste årsaken er en type betennelse som kalles type 2-betennelse. Den gjør at kroppen overreagerer på vanlige ting i miljøet – som støv, pollen eller bakterier – som egentlig ikke er farlige. Når hudbarrieren er svekket, kan disse stoffene lettere komme inn i huden og gjøre betennelsen verre. Det betyr at selv om huden til barnet ditt ser fin ut noen ganger, kan det fortsatt være betennelse under overflaten som kan blusse opp senere.

I huden

Normalt holder huden seg myk og sterk ved hjelp av fettstoffer og vannbindende molekyler. Hos personer med atopisk eksem er hudbarrieren svekket, og det finnes mindre av disse beskyttende stoffene. Da blir huden tørr, og bakterier og andre fremmede stoffer kan lettere trenge inn. Samtidig er immunforsvaret overaktivt og reagerer kraftigere på disse stoffene enn det som skjer hos personer med frisk hud. Dette utløser en betennelse i huden, som kan føre til rødhet, hevelse og intens kløe.

 

Les mer om type 2-inflammasjon

Vokser det bort?

Det sies ofte at atopisk eksem «vokser bort», og det stemmer at rundt 60 % blir symptomfrie i tenårene. Likevel er det viktig å huske at hvis du har hatt atopisk eksem som barn, har du sannsynligvis en svakere hudbarriere og en underliggende type 2-betennelse. Det betyr at eksemet kan komme tilbake senere, eller at du kan utvikle andre sykdommer knyttet til type 2-betennelse, som astma eller allergi. Hos noen forsvinner ikke eksemet etter barndommen, og de fortsetter å leve med aktiv atopisk eksem også som voksne.

Symptomer

Fysiske symptomer inkluderer
  • Kløende hud som forverres av å klø barnet
  • Søvnvansker på grunn av kløende hud
  • Utslett som virker mer lilla, brune eller grå i mørkere hudtoner og røde i lysere hudtoner
  • Tørr hud som flasser
  • Åpne, skorpete eller væskende sår
  • Tykk, "læraktig" hud, dette kalles lichenifisering

I motsetning til noen andre typer eksem som små barn kan ha, er atopisk eksem kjent for å gi mye kløe. Hvis babyen din er for liten til å si at det klør, kan du se etter tegn på kløe – som at barnet gnir seg mot deg, mot madrassen eller andre overflater, eller at det gnir bena mot hverandre for å prøve å lindre ubehaget.

Hvordan ser atopisk eksem ut hos barn?

Atopisk eksem debuterer ofte allerede i barndommen, vanligvis før fylte fem år. Det er vanlig at eksem "beveger seg" i forskjellige aldre.

Hos spedbarn og i løpet av det første året er utslettet ofte lokalisert på kinnene og kan da spre seg til armer, mage, rygg, nakke og bleieområde. I løpet av denne tiden kan eksemet være veldig spredt over kroppen.

Hos litt eldre barn (ca. 1–4 år) finnes eksemet ofte i armfoldene og benfoldene, og det er grunnen til at sykdommen noen ganger kalles bøyeeksem. Det er også vanlig å ha eksem rundt munnen og på halsen og halsen.

Hos barn i alderen 5 år eller eldre kan eksem fortsatt forbli i bøyefoldene, men det er også vanlig at det er plassert på hender, føtter, ansikt og nakke. Kløende flekker bak ørene eller i hodebunnen kan også være et tegn på atopisk eksem.

Når barn kommer i puberteten, kan eksemet endre seg. Det kan dukke opp flekker på øyelokkene, pannen, nakken eller andre steder på kroppen. Mange opplever at eksemet blir bedre i slutten av tenårene, men hos noen kommer det tilbake eller blir verre igjen i 20-årene eller som voksen. Det kan være lurt å snakke med barnet om dette på forhånd og lage en plan for hvordan dere kan håndtere det hvis det skjer.

Atopiskt eksem hos barn och ungdomar

Har barnet ditt andre atopiske sykdommer?

Type 2-betennelse er den viktigste årsaken til atopisk eksem. Den gjør at immunforsvaret overreagerer på vanlige stoffer i miljøet – som pollen, støv eller mat – som egentlig ikke er farlige. Ordet "atopi" brukes for å beskrive en arvelig tendens til å lage antistoffer mot slike stoffer. Hvis du har en atopisk sykdom, har du større sjanse for å utvikle andre atopiske sykdommer. Derfor er det ikke uvanlig at barn med atopisk eksem også får allergier, astma eller eosinofil øsofagitt – en betennelse i spiserøret som kan gjøre det vanskelig å svelge.

Hva menes med den atopiske marsjen?

Den atopiske marsjen beskriver hvordan atopiske sykdommer kan utvikle seg hos barn over tid. Barn med atopisk eksem har høyere risiko for å utvikle andre atopiske sykdommer, som astma og allergi. Studier viser at omtrent 50 % av disse barna utvikler pollenallergi, og rundt 30 % får astma. Dette viser hvordan eksem ofte er en del av et større mønster, og hvorfor det er viktig å følge med på barnets helse gjennom oppveksten.

Den atopiske marsjen følger ofte et mønster der atopisk eksem og matallergi forekommer i spedbarnsalderen, pollenallergi i førskolealder og astma senere. Den atopiske marsjen rammer ikke alle barn, men studier viser at den forekommer hos 20–40 % av barna.

Nyere forskning tyder på at tidlig og effektiv behandling av atopisk sykdom i barndommen kan spille en viktig rolle i å bremse den atopiske marsjen og forhindre utvikling av astma, allergier.

Behandling av atopisk eksem hos barn

Å få kontroll på eksemen

Målet med behandling av atopisk eksem er at barnet skal kunne leve et liv uten begrensninger på grunn av eksemet. En god behandling skal i prinsippet kunne fjerne alle symptomer – også kløe. Hvis du merker at barnet fortsatt har plager til tross for behandling, er eksemet ikke godt kontrollert. Da er det viktig å ta kontakt med en hudlege for å gå gjennom behandlingen og vurdere andre muligheter.

Rett til å oppsøke spesialist

Hvis eksemet ikke blir godt kontrollert med kremer alene, har du rett til å oppsøke en hudlege eller barnelege med erfaring i atopisk eksem for å få riktig hjelp. Dette er viktig fordi behandlinger som lysterapi og systemisk medisin kun kan forskrives av spesialister. En spesialist kan vurdere barnets behov og finne en mer effektiv behandlingsplan.

Fuktighetsgivende krem

Egenbehandling med fuktighetsgivende kremer er grunnlaget for all behandling av atopisk eksem. Disse kremene hjelper til med å styrke hudbarrieren, holde huden myk og redusere både tørrhet og kløe. De kan også bidra til å forhindre at eksemet blusser opp. Uansett hvilke andre behandlinger du bruker, er det viktig å fortsette med fuktighetsgivende kremer – også i perioder hvor huden ser frisk ut og du ikke har symptomer.

Inflammasjonsdempende krem

Kortikosteroider brukes for å dempe betennelse og kløe, og påføres med jevne mellomrom etter behov. Styrken på kortikosteroiden tilpasses hvor alvorlig eksemet er og hvor på kroppen det sitter. En annen type betennelsesdempende krem er kalsineurinhemmere, som også lindrer kløe og betennelse. Den brukes ofte på følsomme områder som ansiktet og i hudfolder. Kortison finnes i flere former – som krem, salve, løsning og emulsjon – og hvilken type som brukes, avhenger av hvor på kroppen den skal påføres. Krem passer godt til hudfolder og væskende eksem, mens løsning eller emulsjon er egnet for bruk i hodebunnen.

Medisinsk lysterapi

Medisinsk fototerapi, som inkluderer UVA og UVB, brukes som en komplementær behandling når betennelsesdempende kremer ikke er tilstrekkelig. Behandlingen bidrar til å redusere betennelse og kan redusere behovet for kortikosteroider.

Systemisk behandling

I motsetning til lokal behandling med kremer, som virker direkte på huden, påvirker systemisk behandling den underliggende betennelsen som driver sykdommen. Systemiske medisiner brukes ved moderat til alvorlig atopisk eksem, når lokal behandling ikke gir god nok kontroll. Det finnes ulike typer systemisk behandling, og de virker på forskjellige måter for å dempe betennelsesprosessen i kroppen.

  • Biologiske legemidler som brukes ved atopisk eksem er ofte såkalte interleukin-hemmere, eller IL-hemmere. Disse påvirker bestemte interleukiner – signalstoffer i immunforsvaret – som driver den underliggende type 2-betennelsen. Ved å blokkere disse signalene kan IL-hemmere redusere betennelse og symptomer. Noen av disse legemidlene er godkjent for bruk hos barn helt ned til 6 måneders alder, men godkjenningen varierer mellom de ulike medikamentene i denne gruppen.
  • Syntetiske molekyler som brukes ved behandling av atopisk eksem er ofte såkalte janus kinase-hemmere, eller JAK-hemmere. Disse virker ved å blokkere janus kinaser – enzymer som spiller en viktig rolle i flere betennelsesprosesser i kroppen. Ved å hemme disse enzymene kan JAK-hemmere redusere den underliggende betennelsen og lindre symptomer. Foreløpig er noen JAK-hemmere godkjent for bruk hos barn fra 12 år, men godkjenningen varierer mellom de ulike legemidlene i denne gruppen.

Brosjyre om atopisk eksem hos barn

Last ned brosjyren atopisk eksem hos barn for mer informasjon, veiledning og hjelp

  • Slik kan atopisk eksem føles for barnet ditt og deg som forelder
  • Få mer ut av barnets legebesøk, en guide
  • Testa ditt barns eksem, QR-kode

Snakk med barnet ditt om atopisk eksem

Det kan være vanskelig å forstå hva som skjer i kroppen ved atopisk eksem – både for voksne og enda mer for barn. Derfor har vi gjort informasjonen enklere, slik at du kan lese den sammen med barnet ditt, eller la barnet lese selv og få en bedre forståelse.